Advokat Ina Gundersen i advokat.no representerte en mor som hadde undertegnet på en avtale om en 50/50-løsning for datteren som hun angret på. Hun ønsket å fortsette med 60/40 av hensyn til barnet. Hun unnlot å følge 50/50 avtalen og ble saksøkt av far som krevde daglig omsorg.
Mor vant med fulle omkostninger i tingretten. I tillegg fikk far samværet noe redusert, i samsvar med det vi mente var best for jenta. Det var ingen sakkyndig utredning.
Advokat Ina Gundersen uttaler: Status quo prinsippet står sentralt. I tillegg viser dommen at enhver mor må tørre å stå for det de faktisk mener er best for sitt barn, selv om den annen part har klart å presse fram en avtale om f.eks delt omsorg. Avtalen om 50/50, og fars krav om daglig omsorg i retten var av far motivert ut ifra redselen for at mor skulle flytte med barnet. Fars behov for kontroll mht dette er underordnet hvilket samvær som er best for barnet.
Advokat Andreas Møller bistod en kvinne som hadde blitt saksøkt av sin tidligere ektefelle i forbindelse med en barnefordelingstvist. Faren krevde at sønnen skulle bo fast hos ham og ha samvær med sin mor; dette til tross for at sønnen hadde bodd hos moren i flere år etter bruddet mellom partene.
Etter bevisførselen under hovedforhandlingen ble det imidlertid klart at den rettsoppnevnte sakkyndige ikke ville anbefale å flytte barnet fra vår klient til faren. Det ble derfor innledet forliksforhandlinger som resulterte i et rettsforlik der vår klient beholdt den daglige omsorgen for sønnen, mens far fikk samvær med en opptrappingsplan.
Advokat Andreas Møller bistod en far som opplevde at han omtrent ikke fikk se sine to sønner overhodet etter en konflikt mellom ham og barnas mor.
Til tross for at barnas mor signerte en rekke midlertidige rettsforlik underveis i saken der far ble sikret samvær, ble disse kun i begrenset utstrekning gjennomført. I tingretten ble det fra advokat Møllers side anført at barna hadde godt av samvær, at de utviste stor glede under disse og at eventuelle motforestillinger barna måtte ha mot samvær var et resultat av en lojalitetskonflikt som mor i stor grad hadde bidratt til å skape. Dette ble også underbygget ved fremleggelse av en betydelig mengde dokumenter fra ulike instanser som beskrev mor som konfliktorientert og far som ansvarsbevisst.
Den rettsoppnevnte sakkyndige anså det imidlertid ikke å være til barnas beste å ha normalt samvær med sin far, kun et minimumssamvær på fire ganger fire timer i året. Dette fordi han mente barna ville kunne ta skade av å leve i spenningsfeltet skapt av foreldrenes konflikt. Tingretten avsa dom i samsvar med den sakkyndiges anbefalinger.
Advokat Møller anket så saken inn for Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten tilsidesatte i stor grad den sakkyndiges vurdering og ga far langt mer samvær med barna enn hva tingretten kom til. Det ble imidlertid fastsatt en gradvis opptrappingsplan slik at overgangen skulle være mest mulig skånsom for barna.
Advokat Andreas Møller bistod en kvinne som hadde blitt saksøkt av sin tidligere ektefelle i forbindelse med en barnefordelingstvist. Faren krevde at sønnen skulle bo fast hos ham og ha samvær med sin mor; dette til tross for at sønnen hadde bodd hos moren i flere år etter bruddet mellom partene.
Etter bevisførselen under hovedforhandlingen ble det imidlertid klart at den rettsoppnevnte sakkyndige ikke ville anbefale å flytte barnet fra vår klient til faren. Det ble derfor innledet forliksforhandlinger som resulterte i et rettsforlik der vår klient beholdt den daglige omsorgen for sønnen, mens far fikk samvær med en opptrappingsplan.
Advokat.no ved advokat Andreas Møller bistod en mann som ble saksøkt av sin tidligere forretningspartner i forbindelse med at bedriften de drev gikk konkurs.
Advokat Møller anførte på vegne av klienten at formålet med aksjeselskapsordningen er å sikre at deltagerne ikke risikerer å hefte for mer enn aksjeinnskuddet. Tryggheten dette representerer for aksjonæren er av meget stor betydning for allmennhetens vilje til å investere i mer eller mindre risikofylte prosjekter. Dersom en skal nå målsettingen om at investorer skal ta risikoen på å investere i ulike prosjekter er det følgelig en forutsetning at aksjonærene ikke løper (en betydelig) risiko for å bli holdt ansvarlige utover aksjeinnskuddet etter reglene om ansvarsgjennombrudd. Dette tilsier at domstolene må være svært tilbakeholdne med å ta krav av denne typen til følge. Det følger også av rettspraksis at det skal svært mye til for å dømme en aksjonær til å bli holdt ansvarlig for et større beløp enn aksjeinnskuddet. I denne saken kunne en ikke se at vilkårene for ansvarsgjennombrudd forelå.
Oslo tingrett tiltrådte advokat Møllers anførsler og frifant vår klient. Motparten ble videre dømt til å dekke vår klients saksomkostninger.
Advokat.no bistod en kvinne som ble avhengig av medikamentell behandling etter en yrkesskade. NAV avslo imidlertid å refundere utgiftene hennes, da hun ikke kunne legge frem kvitteringer som dokumenterte disse. Årsaken til at klienten ikke kunne fremlegge kvitteringer var at hun mottok injeksjon av legemidlene ved oppmøte hos spesialist og ikke selv kjøpte medisinene på apotek. Da de aktuelle medisinene må holdes nedkjølt for ikke å forringes var det ikke praktisk gjennomførbart for vår klient å selv hente ut medisinene fra apoteket.
Etter at saken ble anket inn for trygderetten kom imidlertid HELFO til at vår klient allikevel hadde krav på å få sine utgifter dekket av det offentlige. Hun fikk videre dekket alle sine advokatutgifter av det offentlige.
Advokatfirmaet advokat.no ved advokat Morten Bryn ble kontaktet av en kvinne som hadde fått avslag på krav om uførepensjon.
NAV begrunnet avslaget med at hun ikke hadde forsøkt tilstrekeklig med attføringstiltak. Kvinnen var 40 år, hadde fibromyalgi og tiltagende psykiske plager, samt en krevende omsorgssituasjon. Hun hadde kun en periode med tidsbegrenset og to attføringsforsøk.
Slike saker er oftest svært vanskelige å vinne fordi det må "åpenbare grunner" til for at søker skal slippe å følge opp det NAV mener er hensiktsmessig attføringstiltak, dersom de først har bestemt seg. Søkers alder spiller også en ganske stor rolle, fordi NAV ikke vil uførepensjonere ”unge” (ikke noe under 45, i hvert fall). Etter klagesak fikk kvinnen innvilget (varig) 100% uførepensjon.
Utlendingsdirektoratet (UDI) tilbakekalte klients asyl i 2009, og fratok henne retten til å inneha reisebevis og arbeidstillatelse. Klient ble samtidig utvist fra Norge og hun ble innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS). Klient kontaktet advokat Ole-Marius Hillestad som påklagde vedtakene til UDI. UDI fant selv ingen grunn til omgjøre egne vedtak, og saken ble derfor brakt inn for Utlendingsnemnda (UNE). Etter nesten halvannet års klagebehandling fikk klient fullt medhold av UNE, og UDIs vedtak om hhv. tilbakekall av asyl, avslag på søknad om reisebevis, avslag på søknad om fornyet arbeidstillatelse, samt utvisning og innmelding i SIS ble omgjort.
Saken viser at klagesystemet fungerer, men det er bekymringsfullt at klagebehandlingen tar så lang tid. Livet til klient har vært satt på vent siden UDI traff sine feilaktige vedtak, og det er et tankekors at klagebehandlingen av slike inngripende vedtak ikke gis høyere prioritet av vårt lands myndigheter. Ikke minst er det urovekkende når klientene i slike saker ofte er i en svært sårbar og vanskelig situasjon, avslutter advokat Hillestad.
Advokat.no ved advokat Andreas Møller ble kontaktet av en fotballspiller som ble slått ned på fotballbanen. Klienten måtte opereres og ble sykemeldt som følge av overfallet. Da advokat Møller kontaktet aktor i forbindelse med den etterfølgende straffesaken fremkom det at aktor ikke var kjent med at vår klient hadde lidd inntektstap, samt fått ødelagt klærne sine som følge av skaden. Advokat Møller oversendte følgelig dokumentasjon på dette med anmodning om at aktor nedla påstand om erstatning og oppreisning på vegne av klienten.
Da dommen forelå ble gjerningsmannen dømt til straff, samt til å betale erstatning til vår klient i samsvar med den fremlagte dokumentasjoen fra advokat Møller. Videre ble han dømt til å betale oppreisningserstatning for ”tort og svie” på kr 7000,-. Da oppreisningsbeløpet aktor hadde nedlagt påstand om var vesentlig lavere enn rettspraksis i tilsvarende saker skulle tilsi, fremmet advokat Møller krav overfor Kontoret for voldsoffererstatning og anførte at klienten burde få oppreisning i størrelsesorden kr 30 000,-.
Kontoret for voldsoffererstatning tok søknaden til følge og tilkjente klienten i overkant kr 37 500,- i erstatning og oppreisning. Videre dekket Kontoret for voldsofferstatning klientens advokatutgifter.
Da klienten fortsatt har problemer med skadene han pådro seg som følge av overfallet vil advokat.no imidlertid følge opp saken med sikte på å avdekke hvorvidt han kan ha krav på ytterligere erstatning for tap av fremtidig arbeidsinntekt samt ménerstatning.
Saken viser at selv om aktor kan fremme erstatningskrav på vegne av skadelidte i straffesaken mot gjerningsmannen, så er det ingen selvfølge at oppgjøret blir i den størrelsesorden skadelidte har krav på. Voldsofre oppfordres derfor til å kontakte advokat for å påse at de får et rettferdig oppgjør.
Advokat.no ved advokat Andreas Møller bistod en klient som ble avskjediget fra sin stilling som hjelpepleier. Begrunnelsen for avskjeden var at arbeidsgiver mente han hadde forgrepet seg seksuelt på en pasient. Da arbeidsgiver ikke tok vår anmodning om å suspendere klienten mens saken var under etterforskning til følge, ble det tatt ut søksmål med krav om erstatning og oppreisning. Advokat Møller – som også var oppnevnt som mannens forsvarer i straffesaken mot ham – gjorde politiet oppmerksom på de åpenbare svakhetene i saken mot vår klient. Det var ingen vitner til stede eller fysiske bevis som tilsa at vår klient var skyldig i forholdene og den aktuelle pasienten var vitterlig diagnostisert som dement. Politiet tok umiddelbart anmodningen til følge og henla saken.
I det etterfølgende rettsmeklingsmøtet mellom partene aksepterte arbeidsgiver å trekke avskjeden tilbake, samt å tilkjenne vår klient erstatning for tre måneders tapt arbeidsinntekt, ytterligere erstatning for inntil seks måneders fremtidig inntektstap og kr. 60 000,- i (skattefri) oppreisning som kompensasjon for belastningen saken har medført for ham.
Fylkesnemnda hadde fått et forslag om at ei jente på snart 18 år skulle adferdsplasseres i et kollektiv.
Bakgrunnen er at utagerende adferd og kriminalitet over tid. Foreldrene var enige i at dette var en god løsning, fordi de ikke kan gi henne de faste rammer som hun trenger. Saksforberedelsen før møtet i fylkesnemnda hadde fokus på denne adferdsplasseringen, og de muntlige forhandlingene i nemnda likeså. Før møtet startet siste dagen, snakket fylkesnemndslederen og kommuneadvokaten på tomannshånd – uten at verken foreldrene eller barnet var informert. Heller ikke advokatene deres var informert om denne samtalen, før rett før sluttinnleggene. Da varslet kommunen at de også ville kreve at foreldrene ble fratatt omsorgen. Verken foreldrene eller barnet fikk anledning til å uttale seg om å bli fratatt omsorgen. Nemnda fattet tvangsvedtak i tråd med kommunens nye krav.
Foreldrene tok ut stevning ved domstolen for å få vedtaket kjent ugyldig på grunn av klare feil ved kjente prinsipper for rettssikkerhetsgarantier, og barnet sluttet seg til søksmålet.
Mens kommunen erkjente at saksbehandlingen var ”uortodoks”, opprettholdt den at saksbehandlingen totalt sett var forsvarlig. Det var ikke tingretten enig i:
”En ryddig prosess tilsier … full åpenhet og ikke ved at man mer eller mindre i skjul møter den ene parts prosessfullmektig med tanke på å få vedkommende til å endre påstand. Etter rettens oppfatning foreligger det saksbehandlingsfeil”, heter det i den enstemmige dommen fra tingretten.
Retten peker på at foreldre og barn har rett til å bli hørt når det foreslås en slik ”dramatisk endring” av det som var utgangspunktet for saken, nemlig adferdsplassering for jenta. Videre fastslår retten at partene skal likebehandles:
”Det faktum at nemndsleder i god tid før avslutningsinnleggene tok spørsmålet [om omsorgsovertakelse] opp med kommuneadvokaten i enerom … innebærer også en saksbehandlingsfeil på den måte at den ene prosessfullmektigen fikk lengre tid til å forberede seg på spørsmålet enn de andre. Det antas ikke tvilsomt at både de private parter og deres prosessfullmektiger anså seg overrumplet”, heter det i dommen.
— Foreldrene mener at dommen fra tingretten er helt riktig. Når lovgiver har sagt at fylkesnemndene skal bygge på de samme kvalitetskrav som domstolene, er det viktig å se til at det skjer i praksis. Det er viktig at partene blir hørt, når det er tale om å bruke samfunnets maktmidler, sier advokat Sjak R. Haaheim.
Advokat Monica Tjelmeland ved Advokatfirmaet advokat.no ble kontaktet av en mann som drev et enkeltmannsforetak og jobbet som entreprenør.
Han fikk problemer med skattemyndighetene fordi han benyttet en konto til både private bruk og til næringsvirksomhet. Da skattemyndighetene ved en kontroll gikk igjennom kontoen ble det avdekket store kontantinnskudd som ikke var bokført. Skattemyndighetene fant heller ikke dokumentasjon på hvor pengene kom fra. Skattekontoret fattet derfor vedtak om endring i likingen for årene 2004 til 2007, samt at det ble ilagt tilleggsskatt på 60%. Totalt ville dette vedtaket trolig kostet klient langt over en million kroner.
Klient mente imidlertid at selv at kontantinnskuddene ikke var virksomhetsinntekt, men skyltes en rekke andre forhold. Advokat Tjelmeland tok saken og fremsatte klage til skatteklagenemnda.
Skattekontorets vedtak ble opphevet og klient slapp både tilleggsskatt og endring av likingen!
To ganger nektet en av domstolene i Buskerud å etterkomme påtalemyndighetens krav om langvarige fengselsstraffer. Dermed får en av advokat.no’s klienter mulighet til å gjøre opp for seg ved å drive sosialt hjelpearbeid for vanskeligstilte i nærmiljøet.
Til sammen krevde påtalemyndigheten fengsel i ett år for brudd på regnskapslovgivningen og for å ha svindlet NAV for over 600.000 kroner over en lengre periode. Etter at siktede henvendte seg til oss, bad vi om at politilegen – som er psykiater – utredet ham. Mannen fortalte oss om psykiske problemer siden barndommen, med langvarig behandling som resultat. På tross av den omfattende dokumentasjonen som advokat.no hentet inn for å bevise psykiske problemer, bad påtalemyndigheten om fire måneders ubetinget fengsel i den første saken, som gjaldt overtredelser av regnskapsloven. Domstolen avviste kravet, og fastsatte samfunnsstraff i stedet.
Påtalemyndigheten tok imidlertid ikke domstolens poeng, og fremmet få måneder senere ny straffesak, denne gangen for bedrageri mot NAV for mer enn 600.000 kroner. Kravet denne gangen var åtte måneders ubetinget fengsel. Nok en gang avviste domstolen kravet, og fastsatte samfunnsstraff.
I begge sakene la siktede kortene på bordet i første politiavhør, og erkjente at han hadde gjort feil.
— I løpet av ti år med strafferett har jeg aldri hørt om samfunnsstraff som reaksjon på et bedrageri i denne størrelsesorden. Men det er en riktig reaksjon. Å sette min klient i fengsel ville vært en noe nær umenneskelig tilleggsbelastning for ham. Han er allerede i gang med soningen av samfunnsstraffen, og får rikelig bruk for sine praktiske ferdigheter for å hjelpe vanskeligstilte, sier advokat Sjak R. Haaheim, som var forsvarer for mannen.
En mann kontaktet advokat.no ved advokatfullmektig Anders Mandal Funnemark i en straffesak. Han var tiltalt for ett tilfelle av legemsfornærmelse med skadefølge og ett tilfelle legemsfornærmelse mot en kvinne.
Mannen erkjente ikke straffeskyld, og det ble fra advokatfullmektig Funnemarks side bl.a. påpekt at det i forkant av begge episodene var et høyt konfliktnivå mellom partene der begge var aktive.
Retten kom frem til at mannen ikke hadde utvist tilstrekkelig forsett i forhold til det beskrevne hendelsesforløpet i tiltalens post relatert til legemsfornærmelse med skadefølge, samt at den bevismessige situasjonen var for svak til at mannen kunne domfelles for legemsfornærmelsen.
På denne bakgrunn ble mannen frifunnet for begge tiltalepostene.
Saken gjaldt tvist om foreldreansvar og samvær for partenes to fellesbarn på 12 og 13 år. Fra partenes samlivsbrudd i 1997 har barna bodd fast hos mor. Fra samlivsbruddet til 2004 var det samvær mellom far og barna. I tiden fra 2004 til 2009 var det imidlertid ingen samvær mellom far og barna.
Far kontaktet følgelig advokat.no for bistand. Advokat Ida Valen Rukke tok ut søksmål for å sikre far samvær med barna sine. Mor svarte med å reise motsøksmål med påstand om at hun skulle ha foreldreansvaret for barna alene.
Advokat Andreas Møller prosederte saken for Ofoten tingrett på vegne av far. Tingretten kom til at foreldrene skulle ha foreldreansvar for barna sammen, men at det ikke skulle være samvær mellom far og barna. Dette var i tråd med den sakkyndiges vurdering, som mente samvær ikke var å anbefale da barna uttalte at de ikke ønsket dette.
Far anket imidlertid dommen til Hålogaland lagmannsrett med krav om samvær. Mor fremsatte motanke med krav om at hun skulle ha foreldreansvar alene.
I prosedyren for lagmannsretten anførte advokat Møller at barnas uttalelser om at de ikke ønsket samvær med far må tillegges begrenset vekt. Dette da barna mangler samværserfaring og følgelig ikke har tilstrekkelig grunnlag for å danne seg en oppfatning av hvordan det vil være å ha kontakt med far i fremtiden. Deres mening om samværsspørsmålet bør ikke tillegges avgjørende vekt før de har opparbeidet seg kjennskap til far som person, og fått tilstrekkelig samværserfaring.
Lagmannsretten uttalte i sin dom at det skal legges stor vekt på hva barn over 12 år mener i denne type saker (jfr. barneloven § 31). Lagmannsretten kom imidlertid til at det allikevel vil være til barnas beste å ha samvær med sin far slik at de kan bli bedre kjent med sitt biologiske opphav og gjennom samværene bygge en trygg relasjon til sin far. Videre kom lagmannsretten til at foreldrene bør ha foreldreansvar for barna sammen. Lagmannsrettens dom var enstemmig.
I sin avgjørelse 13. oktober 2010 ga Høyesterett oss enstemmig medhold i en prinsipiell sak. Saken gjaldt en klient som hadde fri rettshjelp i Borgarting lagmannsrett.
Lagmannsretten ville plutselig at klient skulle betale en større del av advokatutgiftene sine selv. Vi mente at det var urimelig og at det offentlige her måtte betale for alle advokatutgiftene i saken. Høyesterett var enig med oss. De sa til og med at lagmannsrettens tolkning var urimelig. Vi er nok det advokatfirmaet i Norge som kan reglene om fri rettshjelp best!
I april i år skrev vi om en far som gjentatte ganger hadde blitt anmeldt for trusler og familievold av sin tidligere hustru og mor til deres felles barn. Politiet utstedte besøksforbud mot han, men advokat André Adolfsen i Advokatfirmaet advokat.no begjærte dette overprøvd av retten og besøksforbudet ble opphevet der.
Dette var imidlertid ikke ”enden på visa”. På bakgrunn av anmeldelsen i besøksforbudsaken, som var den femte i rekken av anmeldelser, startet politiet etterforskning. Bl.a. ble datteren og en venninne avhørt flere ganger av en dommer. Advokat Adolfsen bisto som farens forsvarer i disse avhørene.
Som vi skrev i april hadde samtlige anmeldelser fra moren endt med henleggelser. Klienten har hele tiden følt at hans tidligere hustru utelukkende har vært ute etter å gjøre livet surt for han, noe antall anmeldelser kan tyde på. Klienten sier han har et godt forhold til sin datter og aldri ville utsette henne for verken trusler eller vold.
Den 27. september i år avsluttet politiet sin etterforskning i den siste saken. Nok en gang måtte de konstatere at faren ikke hadde gjort det mor hadde anmeldt han for. Dermed endte også denne saken med henleggelse.
Denne historien er et godt eksempel på at enhver har krav på å anses uskyldig inntil han er dømt av en domstol. Det kreves ingen beviser for å levere en anmeldelse til politiet. Altså kan hvem som helst av oss bli politianmeldt, men bare den skyldige skal kunne dømmes.
Vår klient, som i sin ungdom gjorde en rekke uheldige valg, ble fradømt retten til å kjøre bil for alltid etter at han to ganger ble tatt for å ha kjørt i påvirket tilstand.
Etterhvert som mannen ble eldre skaffet han seg samboer og barn. Da hans samboer, av helt andre årsaker, heller ikke hadde førerkort, merket familien i økende grad en del utfordrninger i tilknytning til barnet. Etterhvert som barnet ble eldre meldte det seg et større behov for henting og bringing til barnehage, besteforeldre, fotballtrening osv. I tillegg gjorde situasjonen det vanskelig for familien å dra på ferie, da de som regel ville være avhengig av bil.
Med en erkjennelse av at han tidligere i livet ikke hadde gjort de klokeste valgene, tok mannen kontakt med advokat André Adolfsen i Advokatfirmaet advokat.no AS for å finne ut om det overhode var noen mulighet for han til å få førerkortet tilbake.
Etter en ikke alt for lang prosess, hørte politiet på advokaten og innvilget klienten rett til å gjenerverve retten til å kjøre bil; ti år etter at han mistet den.
Advokat.no ved advokatfullmektig Anders Funnemark ble kontaktet etter i en sak hvor den ansatte ca. 2 måneder etter han ble ansatt fikk en muntlig beskjed om at han ikke behøvde å møte på jobb. Dagen etter sendte arbeidsgiver en kortfattet skriftlig oppsigelse der oppsigelsen ble begrunnet i bedriftens forhold.
Advokat.no ved advokatfullmektig Funnemark rettet krav mot arbeidsgiver grunnet usaklig oppsigelse, da dette ikke førte til en løsning mellom partene ble det tatt ut stevning mot arbeidsgiver.
Det ble nedlagt påstand om at arbeidsgiver måtte innfri arbeidstakers lønnskrav (tilbakeholdt lønn, feriepenger, reisepenger og overtidstillegg), samt erstatning for den usaklige oppsigelsen.
Arbeidsgiver tok da til motmæle og reiste et motkrav mot arbeidstaker pga. påstått uaktsom opptreden under uføring av arbeidet.
Retten konkluderte med at klient hadde krav på å få utbetalt tilbakeholdt lønn, feriepenger og overtidstillegg, da på totalt kr. 35 380,-. Videre konkluderte retten med at det forelå en usaklig oppsigelse, da arbeidsgiver verken hadde sannsynliggjort at oppsigelsen reelt sett var begrunnet i bedriftens forhold eller i forhold ved arbeidstaker. Det ble bl.a. vist til manglende advarsler, drøftelsesmøter og annen dokumentasjon som kunne støtte opp under at oppsigelsen var saklig. Erstatning for usaklig oppsigelse ble fastsatt til kr. 200 000,-. Klient ble frikjent for arbeidsgivers motkrav.
Advokat.no ved advokat Andreas Møller bistod en kvinne som ønsket å flytte til utlandet med sin datter. Barnets far ønsket imidlertid ikke å medvirke til dette.
Advokat Møller tok ut stevning for Oslo tingrett med krav om at hun fikk foreldreansvaret alene (og dermed ikke lenger trengte hans samtykke for å flytte utenlands).
Etter å ha mottatt søksmålet valgte barnefaren å signere en erklæring på at vår klient kunne ta med seg datteren til utlandet, mot at han fikk beholde foreldreansvaret. Saken ble etter dette hevet som forlikt.
Vår klient fikk dekket sine advokatutgifter gjennom ordningen med fri rettshjelp.
Advokat.no ved advokat Andreas Møller bistod en ansatt som ble sagt opp fra sin stilling etter beskyldninger om dokumentfalsk.
Vår klient hadde blitt beskyldt for å forfalske papirer i forbindelse at hans samboer skulle fratre sin stilling. Det ble fra arbeidsgivers side hevdet at dette var bekreftet gjennom dialog med NAV og at forsøk på trygdesvindel åpenbart var å anse som oppsigelsesgrunn. I det etterfølgende forhandlingsmøtet ble dette synspunktet fastholdt.
Advokat Møller gjorde senere arbeidsgiver oppmerksom på at korrespondansen mellom arbeidsgiver og NAV hadde en uheldig språklig utforming, hvorpå mye tydet på at det hele var tale om en misforståelse. Dette, sammenholdt med vår klients forklaring omkring forholdet, innebar at vi oppfordret arbeidsgiver til å revurdere sitt synspunkt.
Etter at arbeidsgiver hadde vurdert saken på nytt, ble partene enige om et utenrettslig forlik som innebar at vår klient mottok i overkant av kr 100 000,- i erstatning og dekning av advokatutgifter. Klienten fikk kort tid etter ny jobb i samme bransje.
En jente i midten av 20-årene som jobbet som telefonselger fikk beskjed fra sin arbeidsgiver om å gå på dagen. Hun hadde da bare jobbet der i to uker. Arbeidsgiveren beskyldte henne bl.a. for å bruke Facebook i arbeidstiden.
Jenta var mildt sagt forferdet over å få en slik behandling. Hun hadde fått tillatelse av firmaets salgssjef til å bruke Facebook. Dessuten opplevde hun det som absurd å bli avskjediget for et så ”mildt” forhold.
Jenta kontaktet derfor Advokatfirmaet advokat.no og advokat André Adolfsen innkalte arbeidsgiveren til forhandlingsmøte. Jenta ønsket naturligvis ikke jobben tilbake etter den behandlingen hun hadde fått. Advokaten ba derfor arbeidsgiver betale en oppreisningssum for tort og svie under henvisning til at bruk av Facebook helt klart ikke var noen avskjedsgrunn.
Arbeidsgiver opprettholdt imidlertid sitt standpunkt og ville ikke betale oppreisning. Advokat Adolfsen stevnet derfor arbeidsgiveren for retten.
Rett før partene skulle møtes i retten, ga arbeidsgiver imidlertid etter for advokatens krav og utbetalte kr 30 000,- i oppreisning til jenta.
Advokat.no ved advokatene Andreas Møller og Sølve Myrland Rønningen bistod et ektepar som var havnet i en tvist med en utbygger knyttet til kjøp av en bolig i Bærum kommune.
Våre klienter la inn bud på boligen i forbindelse med en salgsmesse. I løpet av den aktuelle helgen kom de frem til at deres økonomi ikke tillot kjøp av boligen, hvorpå de ringte eiendomsmegleren den etterfølgende mandagen for å trekke budet tilbake. Eiendomsmegleren repliserte at selgerne dessverre ikke kunne akseptere å frigi våre klienter fra kjøpet og at fastholdt at de måtte betale inn et depositum på over 320 000 kroner og overta boligen når denne var ferdig oppført.
Da det ikke lyktes partene å komme til enighet tok advokat Møller ut stevning for Asker og Bærum tingrett. Utbyggeren ble representert av advokatfirmaet Thommessen.
Ettersom selgeren var en profesjonell aktør med flere hundre prosjekterte boliger til salgs, anførte advokat Møller at det hadde formodningen mot seg at eiendomsmegleren skulle ha holdt selgeren underrettet om ethvert bud som kom inn i løpet av helgen salgsmessen ble avholdt. Etter vårt syn måtte det i stedet anses som overveiende sannsynlig at budet først ble formidlet da megleren kom på jobb den etterfølgende mandagen. Da våre klienter konsekvent hadde anført at de trakk sitt bud tilbake før ordinær arbeidstid den aktuelle mandagen, kunne budet dermed ikke ha rukket å bli bindende. Dette fordi et bud først blir rettslig bindende når det har blitt videreformidlet til selger.
Videre ble det vist til at bustadoppføringsloven kom til anvendelse på forholdet, med den følge at selgerne etter lovens § 52 hadde en ubetinget rett til å avbestille kjøpet. Dette selv om det i herværende sak var tale om en enhet i et boligkompleks. Vilkåret for å avbestille er at kjøperne dekker selgers påregnelige tap som følge av avbestillingen.
Motpartens forliksvilje ble etter dette vesentlig styrket, og partene ble til slutt enige om en avtale som innebar at våre klienter slapp å gjennomføre kjøpet av boligen og får tilbakebetalt det forskuddsinnbetalte depositumet på kr 326 000,- (samt renter) mot å betale kr 50 000,- til utbyggeren.
Våre klienter fikk dekket sine advokatutgifter (med unntak av en mindre egenandel) av sitt forsikringsselskap.
Advokat.no ved advokat Andreas Møller bistod en klient som hadde kjøpt en leilighet i Lillestrøm.
I takstrapporten utarbeidet i forbindelse med kjøpet stod det at det fulgte biloppstillingsplass med leiligheten. Etter overtakelse av leiligheten viste det seg imidlertid at det var borettslaget, og ikke den enkelte andelshaver, som eide biloppstillingsplassen. Beboerne fikk imidlertid utdelt parkeringsoblater.
Vårt kontor fremsatte følgelig krav om prisavslag overfor selgers eierskifteforsikringsselskap. Selskapet benektet at det var grunnlag for forsikringsutbetaling og hevdet blant annet at vår klient ikke hadde blitt påført et (nevneverdig) økonomisk tap.
Advokat Møller tok følgelig ut søksmål mot selskapet, som da valgte å forlike saken mot å betale kr. 80 000,- i prisavslag til vår klient.
Klienten hadde tegnet innboforsikring og fikk følgelig utgiftene til skadetakstering og advokatutifter dekket av sitt forsikringsselskap (med unntak av en mindre egenandel).
Klient var 19 år gammel da han kom til Norge i 1999 i familiegjenforening med sin far. I 2006 ble han dømt til 3 ukers fengsel for å ha fremsatt trusler mot sin daværende kone. UDI mente saken var alvorlig og fattet i 2008 vedtak om utvisning etter utlendingsloven § 30. Utlendingsnemnda opprettholdt vedtaket da man mente at utvisningsvedtaket var i tråd med lov og praksis. Man viste bl.a. til at klients kone i det samme tidsrommet hadde blitt mishandlet av klients andre familiemedlemmer og at saken var svært alvorlig.
Klients bror kontaktet i slutten av 2009 Advokatfirmaet advokat.no ved advokatfullmektig Mohammad Ahsan Rashid for bistand i saken da klient selv hadde blitt utvist fra landet.
Advokat.no skrev brev til Utlendingsnemnda og ba om omgjøring av vedtaket samtidig som vi varslet saksanlegg dersom vedtaket ikke ble omgjort. Utlendingsnemnda viste igjen til praksis og de vurderinger som tidligere var gjort i forhold til dette og opprettholdt vedtaket. I begynnelsen av 2010 tok vi ut stevning.
Under hovedforhandlingen anførte advokat.no at utvisningen var uforholdsmessig tiltak overfor klient og hans familie da en utvisning ville innebære at klient ville måtte forlate sitt hjem, sine foreldre, sin bror og sine venner i Norge. Videre anførte vi at han ikke noen venner og familie i hjemlandet som ville han noe med han å gjøre, samt at utvisningen ikke var i samsvar med praksis og at den fremstod som vilkårlig.
Retten fant at klient var dømt for et alvorlig forhold som i utgangspunktet kunne medføre utvisning. Retten mente imidlertid at utvisningen fremstod som uforholdsmessig, tatt i betraktning klients tilknytning til Norge. Klient fikk medhold i at utvisningen var uforholdsmessig. Retten fant at det forhold klient var dømt for, i utgangspunktet var alvorlig, men at sett i sammenheng med hans tilknytning til Norge, fremstod utvisningen som utforholdsmessig.
UNEs utvisningsvedtak ble etter dette kjent ugyldig og klient fikk også dekke saksomkostninger.
En kvinne tok kontakt med Advokatfirmaet advokat.no ved advokat Monica Tjelmeland. Kvinnen hadde blitt påført omfattende psykiske skader som følge av overgrep i barndommen. Hun krevde erstatning fra overgriper.
Hun vant frem i tingretten og overgriper ble dømt til å betale kr 3,5 mill i erstatning.
Kravet var ikke foreldet selv om overgrepene lå nærmere 20 år tilbake i tid, og retten fant at det var ikke grunnlag for lemping av kravet.
Advokat.no ved advokat Monica Tjelmeland uttaler at dette er en viktig dom som det viser at man kan vinne frem med erstatningskrav mot overgriper selv om overgrepene ligger langt tilbake i tid. Det er således ikke avgjørende når overgrepene fant sted, men når de etterfølgende skadene blir tilstrekkelig klarlagt.
Advokatfirmaet advokat.no ved advokat Ole Gramstad Jensen ble kontaktet av en kvinne som trengte hjelp til å kaste ut en leieboer som ikke betalte husleien sin.
Advokat Gramstad Jensen brakte saken inn for byfogden og vant saken. Beboeren flyttet frivillig ut like før selve utkastelse skulle gjennomføres.
Da han flyttet skyldte han kr. 21.000,- i husleie og kr. 14.000,- i saksomkostninger. Leieboeren betalt til slutt alt (leie og saksomkostninger).
En kvinne tok kontakt med Advokatfirmaet advokat.no ved advokat Sølve Myrland Rønningen etter at hun hadde kjøpt en leilighet hvor selger hadde gitt (objektivt) uriktige opplysninger.
I egenerklæringsskjemaet er det et spørsmål som er slik: ”Kjenner du til om det er utført arbeid på våtrom de siste fem år?”. Her hadde selger krysset av for ”ja”, og tilføyd med håndskrift: ”Pusset opp etter våtromsnormen”. Etter hver ble det klart at dette var objektivt feil, badet var ikke i samsvar med våtromsnormen, som bl.a. inneholder en rekke krav til dokumentasjon.
Full oppbygging etter våtromsnormen ble taksert til kr 210 000, men en mindre omfattende rehabilitering – som ville være fullt forsvarlig og i samsvar med offentlige krav – ble taksert til kr 47 000.
Selskapet tilbød opprinnelig kr 47 000. Vi fastholdt at klient avtalerettslig hadde krav på et bad etter våtromsnormen. En uriktig opplysning har bare betydning så langt den har virket kjøpsmotiverende og ettersom kjøper ikke var inneforstått med hvilke krav våtromsnormen inneholdt, ble kravet noe redusert. Klient vant saken og fikk kr 125 000,- i erstatning.
En kvinne tok kontakt med advokat.no ved advokat Heidi Kristin Åsvang etter å ha blitt oppsagt. Arbeidsgiver hadde også sextrakassert henne. Saken ble brakt inn for tingretten og deretter lagmannsretten.
Saken ble vunnet på alle punkter i begge instanser. Retten var enig med advokat Åsvang i at oppsigelsen var usaklig og at kvinnen hadde blitt sextrakassert.
Kvinnen fikk både erstatning på kr 60 000,- og oppreisning på kr 80 000,- samt at arbeidsgiver måtte betale hennes advokatkostnader.
Advokat.no ved advokatfullmektig Anders Funnemark representerte en kjøper i en mangelssak etter kjøp av ubebygd tomt.
Tomten ble kjøpt av et selskap som drev med eiendomsutvikling. Kjøpesummen var kr. 950.000. Kjøperen oppdaget at tomtens grunnforhold var så dårlige at det ikke kunne foretas grunnarbeider som planlagt. Mangelen medførte en merkostnad for kjøper og det ble krevet prisavslag, subsidiært erstatning - og i begge tilfelle krav på erstatning for utgifter til juridisk bistand forut for saksanlegget. Mangelsvurderingen tok utgangspunkt i vesentlighetskravet etter avhl. § 3-9 annet pkt. Det ble krevet kr. 368.038 i prisavslag, dog erstatning fastsatt etter rettens skjønn.
Selger anførte at det var reklamert for sent, at det ikke forelå mangel, at mangelskravet i alle tilfelle var tapt grunnet at kjøper hadde avskåret selgers utbedringsrett og ift. det subsidiære krav om erstatning ble det anført at loven ikke gav adgang til dette.
Retten kom frem til at det var reklamert i tide, da dette var foretatt innen rimelig tid, og at fristen må beregnes fra det tidspunktet vi anførte.
Videre kom retten til at den prinsipale misligholdsbeføyelse – prisavslag – var tapt fordi kjøperen uten særlig grunn motsatte seg retting.
Likevel kommer retten til at kjøper uansett har krav på erstatning i behold grunnet mangelen – til tross for uenigheter i teorien om dette og at Høyesterett ikke har tatt standpunkt til spørsmålet – da med støtte i lovens forarbeider. Det gis også erstatning for utgifter til juridisk bistand forut for saksanlegget, dog mindre enn opprinnelig krevet.
Erstatningsbeløpet for klient ble satt til totalt kr. 149.000, og sakskostnader ble dekket fullt ut da retten kom til at saken ble vunnet i det vesentligste.
Advokat.no ved advokat Pernille Nordendal ble kontaktet av en fortvilet mann som i forbindelse med utvendig rehabilitering av sin enebolig opplevde at håndverkerfirmaet hadde betalt flere hundre tusen kroner ikke hadde gjort jobben ferdig.
Mannen hadde allerede bedt firmaet om å gjøre jobben ferdig, både skriftlig og muntlig, men blitt møtt med at de anså seg som ferdige med jobben.
På vegne av klienten sendte vi firmaet en foreløpig reklamasjon. Vi engasjerte en takstmann som vurderte arbeidet som firmaet hadde gjort med hensyn til husets tak, yttervegger og vinduer. Det kom frem at det var gjort en rekke alvorlige feil, blant annet var ikke arbeidet utført i henhold til SINTEF Byggforsk sine anbefalinger.
Advokat.no ved advokat Pernille Nordendal bisto mannen i forliksrådet. Partene ble ikke enige om en løsning da firmaet selv ønsket å rette feilene, i tillegg mente firmaet at vår klient ikke kunne kreve at arbeidet ble utført etter Byggforsk sine anbefalinger. Med støtte fra advokat Nordendal, ønsket vår klient at et annet firma skulle rette opp i feilene ettersom han ikke lenger hadde tillitt til kvaliteten på arbeidet firmaet utførte. I tillegg ønsket han alt arbeid utført i tråd med Byggforsk sine anbefalinger.
Saken ble brakt inn til tingretten. Klient fikk prisavslag på over 250 000 kroner, i tillegg måte håndtverkerfirmaet betale alle hans utgifter til advokat, takstmann, sakkyndige vitner og fagkyndige meddommere på til sammen 155 000 kroner. Tingretten ga medhold i at arbeidet som ble utført led av en rekke feil, at vår klient hadde krav på at alt arbeidet skulle utføres i samsvar med Byggforsk sine anbefalinger og at firmaet måtte betale vår klient slik at han kunne engasjere andre håndtverkere til å rette opp i feilene.
En utenlandsk student ved Universitet i Oslo (UiO) ble mistenkt for å ha jukset med innlevering av en obligatorisk hjemmeoppgave. Fakultetet hevdet at besvarelsen hans var et plagiat av en mønsterbesvarelse som faglæreren selv hadde skrevet i 2009 og at studenten ikke hadde angitt at denne besvarelsen var kilden til hans egen besvarelse. Fakultetet oversendte dermed en innstilling til Den sentrale klagenemnd ved UiO med en anmodning om at studenten skulle utestenges fra UiO. En utestenging ville hatt omfattende konsekvenser for studenten, som oppholdt seg i Norge på studentvisum.
Da det ble bestemt at saken skulle behandles i Den sentrale klagenemnd den 27. mai i år, tok studenten kontakt med advokat André Adolfsen i Advokatfirmaet advokat.no. Advokaten møtte deretter sammen med studenten i nemndsmøtet og argumenterte for at besvarelsen ikke kunne anses som et plagiat, og at manglende kildehenvisning måtte være av liten betydning.
Advokaten ble hørt av nemnda som den 7. juni fattet et enstemmig vedtak om at studenten ikke kunne anses for å ha jukset og dermed ikke skulle utestenges fra universitetet.
Saken gjaldt en 2005 modell BMW som ble kjøpt av et bruktbilfirma i 2006 for kr. 430 000. Bilen var da ett år gammel og hadde gått 25 000 km.
I forbindelse med et verkstedbesøk 2 år senere fikk bileieren høre at det var skjevheter i karosseriet som kunne tyde på at bilen hadde vært kollisjonsskadet tidligere.
Kjøperen kontaktet advokat.no ved advokat Sølve Myrland Rønningen, som begynte å nøste opp i bilens historikk. Etter at en hadde fått opphevet taushetsplikten ble det bekreftet fra første eiers forsikringsselskap at bilen hadde vært kollisjonsskadet og solgt til en vrakkjøper i 2005, og at bilen således var et gjenoppbygd vrak.
Bruktbilfirmaet benektet å ha kjennskap til bilens forhistorie.
Saken ble brakt inn for Forbrukertvistutvalget, som enstemmig kom til at en tidligere kollisjonsskade er en mangel ved kjøp av en nesten ny bruktbil i høy prisklasse, selv om den tidligere skaden var ukjent for selger. Kjøperen fikk medhold i sitt hevingskrav, og bruktbilfirmaet ble dømt til å tilbakebetale kjøpesummen med tillegg av renter fra reklamasjonstidspunktet.
En kommunalt ansatt mann ble suspendert fra sin stilling fordi arbeidsgiver mente han hadde en liberal holdning til narkotika. Mannen kontaktet Advokat.no ved advokat André Adolfsen.
Advokat Adolfsen innkalte mannens arbeidsgiver til møte for å få en nærmere begrunnelse for suspensjonen. En suspensjon skiller seg fra oppsigelse og avskjed ved at arbeidstakeren beholder lønnen sin selv om han ikke får lov til å jobbe. Poenget med en suspensjon er å undersøke nærmere de forhold arbeidsgiver mener kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed. Når saken er ferdig undersøkt, må arbeidsgiver ta stilling til om arbeidstakeren kan fortsette i sin stilling eller om han skal sies opp.
For det første anførte advokat Adolfsen at ytringsfriheten står sterkt i Norge og at en bestemt holdning til det ene eller det andre ikke kan gi grunnlag for suspensjon. For det andre anførte han at suspensjonen uansett var ugyldig fordi det ikke var noenting å undersøke nærmere.
Det ble ikke nødvendig å stevne kommunen, da partene klarte å løse saken i møtet. Selv om partene var enige om at suspensjonen var ugyldig, så hadde naturlig nok ikke arbeidstakeren lyst til å fortsette i jobben etter behandlingen han hadde fått. Saken løste seg ved at partene ble enige om at arbeidsforholdet skulle opphøre. Som kompensasjon fikk arbeidstakeren tre måneders etterlønn, kr 30 000,- i oppreisning og arbeidsgiveren dekket hans advokatkostnader. Dermed ble arbeidstakeren sikret økonomisk i en periode fremover mens han søker nye jobber.
Advokat.no ved André Adolfsen ble kontaktet av en far. Han hadde et barn med sin tidligere hustru. Ektefellene skilte lag i 2006 og barnet ble boende hos mor. Moren var imidlertid lite villig til å la far ha samvær med barnet og motarbeidet i det hele tatt faren på flere måter. Etter en runde i retten ble det imidlertid bestemt at far skulle få ha samvær med datteren.
Moren anmeldte deretter far flere ganger for diverse forhold, slik som trusler og familievold. Imidlertid ble samtlige saker henlagt av politiet som intet straffbare forhold.
Den 3. mars 2010 gikk moren på nytt til politiet og begjærte et besøksforbud mot faren - som gikk ut på at han ikke fikk lov til å oppsøke eller i det hele tatt prate med datteren sin. Politiet utstedte deretter et slikt besøksforbud.
Etter alt påtrykket fra mor, var far nå opprørt og svært lei seg. Han hadde et svært godt forhold til sin datter, men følte at moren hele tiden ”stakk kjepper i hjulene” for han.
Et besøksforbud er et nyttig institutt i de tilfeller hvor man kan mistenke at noen blir, eller kommer til å bli, utsatt for krenkelser. Det er imidlertid ikke noe som skal kunne brukes i utide som et middel for å presse eller psyke ut en annen part. Farens advokat hos Advokat.no, André Adolfsen, ba således tingretten overprøve politiets besøksforbud.
Tingretten ga faren medhold og fremholdt at det ikke var noen ting som tilsa at far hadde gjort, eller kom til å gjøre, noe straffbart mot sin datter. Far kan nå endelig besøke sin datter igjen.
Advokat.no ved advokatfullmektig Andreas Møller bistod en arbeidstaker som ble sagt opp i prøvetiden.
Oppsigelsen oppfylte ikke formkravene i arbeidsmiljøloven, og det ble ikke gitt forutgående advarsler til arbeidstaker. Videre hadde arbeidsgiver unnlatt å innmelde arbeidstaker i arbeidstakerregisteret, hvilket medførte at arbeidstaker ikke fikk de ytelsene fra NAV han hadde krav på.
Etter at arbeidstaker tok ut søksmål møttes partene til rettsmekling i Oslo tingrett.
Det ble der inngått et rettsforlik som innebar at arbeidstaker fikk totalt kr. 100 500,- i lønn og feriepenger, samt kr. 38 000,- i oppreisning fra arbeidsgiver. Det offentlige betalte arbeidstakers advokatsalær etter lov om fri rettshjelp.
En kvinne ble utsatt for omsorgssvikt som barn. Mor, som var enslig forsørger, misbrukte alkohol og barna ble ikke ivaretatt. En rekke instanser ble koblet inn. Barneverntjenesten var kjent med forholdene i hjemmet, men nøyde seg med å komme med ”formaninger” overfor mor. Barna ble ikke tatt ut av denne dårlige omsorgssituasjonen og plassert på barnehjem/fosterhjem fordi dette ville bli en ”kostbar affære”. Det ble heller ikke satt inn tiltak i hjemmet. Først etter flere år i den uholdbare omsorgssituasjonen, ble de yngre søsknene plassert på barnehjem. Klient ble som tenåring da overlatt til seg selv.
Advokat.no ved advokat Regina Syse Vandraas søkte om rettferdsvederlag (tidligere: billighetserstatning) for kvinnen.
Kvinnen ble tilkjent kr. 120.000,- i erstatning.
En kvinne ble oppsagt og bedt om å gå på dagen fra bedriften hun hadde arbeidet i gjennom mange år. Advokat.no ved advokat Sjak R. Haaheim tok saken.
Halvannen måned senere fikk hun erstatning fra bedriften på en kvart million kroner.
Bedriften hadde også godtatt å dekke advokatutgiftene i forbindelse med oppsigelsen. Saken ble løst i minnelighet, uten at det var nødvendig å stevne bedriften for retten.
”Mange bedrifter hadde spart store penger ved å bruke noen kroner på våre råd før de aksjonerer og sparker folk etter lang og tro tjeneste. Det er spilleregler for hvordan bedrifter kan behandle sine ansatte, og de kan vi. Når ikke spillereglene blir fulgt, og den oppsagte ringer oss, bistår vi gjerne med råd, forhandlinger eller søksmål” - advokat Sjak R. Haaheim.
Advokat.no ved advokat Rune Nordby og advokatfullmektig Andreas Møller bisto en mann som uprovosert ble skutt i hodet med luftgevær mens han gikk på gaten.
Politiet henla anmeldelsen på bakgrunn av bevisets stilling, og forliksrådet avviste å behandle erstatningskravet som ble reist mot den antatte gjerningsmannen.
Advokat.no søkte imidlertid Staten om voldsoffererstatning, og fikk der medhold i det fremsatte kravet. Klienten ble tilkjent erstatning for økonomiske utgifter, tapt arbeidsinntekt for overtidsarbeid som ikke ble dekket av folketrygden, samt oppreisning for den påkjenning det innebar å bli utsatt for den straffbare handlingen. Advokatutgiftene ble delvis dekket av mannens forsikringsselskap, og det resterende ble dekket av det offentlige.
Advokat.no ble kontaktet av en kvinne som hadde blitt svindlet for flere hundre tusen kroner i forbindelse med et tidligere kjærlighetsforhold.
Saken ble anmeldt til politiet, men saken ble raskt henlagt. Advokatfullmektig Andreas Møller brakte saken inn for retten, med krav om tilbakebetaling. Tingretten dømte mannen til å tilbakebetale nærmere kr 340 000,- til vår klient, samt å dekke deler av hennes saksomkostninger. Videre avsa retten dom for at en bil som ble kjøpt under samlivet tilhører vår klient alene.
Klesgrossisten tok kontakt med advokat.no ved advokatfullmektig Kristin Kristoffersen etter å ha blitt møtt med innsigelser på sitt fakturakrav fra en klesforretning. Forretningen hevdet å ikke ha mottatt varene det var fakturert for, mens grossisten på sin side hevdet å ha levert varer i henhold til det fakturerte og krevde derfor at fakturaene skulle betales.
Advokat.no ble i retten hørt med sine anførsler idet retten fant det mest sannsynlig at levering av varene hadde funnet sted. Motparten ble dømt til både å betale i henhold til fakturaene og til å betale saksomkostningene for vår klient.
Mange dårlige betalere benytter seg av en taktikk om å bestride krav, og satser på at kreditorene ikke orker hele prosessen rundt å forfølge saken rettslig – denne saken viser at det faktisk nytter å gå rettens vei selv om motparten bestrider kravet. Her fikk grossisten en dom på sitt krav, og har fått dekket sine omkostninger av motparten.
Advokat.no ved advokatfullmektig Kristin Kristoffersen bisto en uheldig kjøper av bruktbil. Kort tid etter at bilen ble kjøpt viste det seg at den hadde flere mangler som gjorde at bilen var trafikkfarlig.
Selger nektet å rette manglene uten at dette medførte ulemper for kjøper. Kjøper ønsket så å heve kjøpet, noe selger ikke medvirket til.
Selger hevdet at han ikke var ansvarlig for feil og mangler som ble oppdaget etter overtakelsen av bilen.
Saken ble brakt inn for rettssystemet, og advokat.no ved advokatfullmektig Kristin Kristoffersen fikk her fullt medhold i at kjøpet kunne heves når selger ikke rettet manglene uten ytterligere diskusjoner. Videre fikk man medhold i at kjøper kan gjøre gjeldende mangler som blir oppdaget etter overtakelsen på tross av at bilen er ”solgt som den er”.
Kjøpet er nå hevet, og kjøper får tilbake kjøpesummen pluss forsinkelsesrenter all den tid selger har nektet å heve kjøpet.
Advokat.no v/advokatfullmektig Andreas Møller representerte mor i en farskapssak.
Mor var tidligere gift, men ektefellen forlot Norge og hadde ikke lenger kontakt.
Hun fikk senere en ny samboer og fikk en datter med ham i 2009.
Ettersom hun fortsatt var formelt gift ble imidlertid den tidligere ektefellen registrert som barnets far. Mor visste fortsatt ikke hvor hennes tidligere ektefelle befant seg. Det var således ikke mulig for henne å få ham til å signere en erklæring på at han godtok at barnefar ble registret som rett far til barnet.
Vårt kontor tok ut stevning med krav om dom for at mors samboer er barnets far. Etter å ha besørget og bekostet DNA-analyse avsa Oslo tingrett dom i mors favør og datteren ble registrert med biologisk far som far.
Vår klient kom til oss etter å ha fått avslag på søknad om tidsbegrenset uførestønad. Grunnlaget for avslaget var at klient ikke hadde vært medlem av folketrygden de siste tre årene før han ble ufør.
Advokat.no ved advokat Monica Tjelmeland påklaget vedtaket og viste til at uføretidspunktet som var lagt til grunn var uriktig. NAV hadde lagt til grunn tidspunktet da klient ble sykemeldt, til tross for at han ikke på dette tidspunktet ble ansett som ufør. Det ble i den forbindelse vist til at han gjennomførte rehabiliterings- og attføringstiltak i denne perioden, med sikte på å komme tilbake i full jobb.
Uføretidspunktet kunne derfor tidligst fastsettes til tidspunktet da helsetilstanden, på grunn av noen mislykkede operasjoner, var så dårlig at klient kunne anses ufør. Først på dette tidspunktet var det aktuelt å søke om uførestønad, og dette tidspunktet skal således legges til grunn for vurderingen av kravet til medlemskap i folketrygden.
NAV erkjente at uføretidspunktet som var lagt til grunn var uriktig, og gav klient fullt medhold. Tidsbegrenset uførestønad ble dermed innvilget henhold til søknaden.
Spørsmålet i saken var om vår klient, en ung mann på 26 år med paranoid Schizofreni, var berettiget til å få sine rehabiliteringspenger beregnet etter reglene for unge uføre i folketrygdlovens § 10-10 tredje ledd.
NAV mente at klient ikke oppfylte vilkårene og ville gi han en minste årlig ytelse på 1,8 ganger grunnbeløpet. Advokat.no v/advokatfullmektig Nafisa Ahmad argumenterte for at klient oppfylte vilkårene for å få en minste årlig ytelse på 2,4 ganger grunnbeløpet.
Saken ble brakt inn for Trygderetten. Det ble fra vår side vist til flere avgjørelser fra Trygderetten og Rikstrygdeverkets rundskriv om rehabiliteringspenger. Resultatet i saken ble at trygderetten påla NAV å betale rehabiliteringspenger etter reglene om unge uføre (2,4 ganger grunnbeløpet), samt å betale klient sine omkostninger i saken.
Vår klient, som hadde blitt utsatt for langvarig fysisk og psykisk mishandling fra tidligere ektefelle, fikk tilkjent kr 25 000,- i oppreisning fra Kontoret for voldsoffererstatning i 2007. Advokat.no v/ advokatfullmektig Nafisa Ahmad fikk kontakt med klient igjen i sommer 2008. Klient opplyste at hun fortsatt var preget av den langvarige mishandlingen.
På vegne av vår klient anmodet vi Kontoret for voldsoffererstatning om å dekke kostnader til sakkyndig og advokat i saken. Kontoret for voldsoffererstatning gikk med på å dekke kostnadene. Vår klient ble sendt til en sakkyndig for å få vurdert sin psykiske helsetilstand. Den sakkyndige konkluderte med at klient hadde fått en varig psykisk skade på 15-20%, noe som førte til at vår klient fikk tilkjent menerstatning tilsvarende kr 133 944,-. I tillegg fikk også klienten dekket sine advokatutgifter gjennom Kontoret for voldsoffererstatning.
Advokat.no v/advokatfullmektig Nafisa Ahmad representert mor i en barnefordelingssak. Det ble fra vår side nedlagt påstand om at mor skulle få foreldreansvaret alene og den daglige omsorgen for fire mindreårige barn. Utgangspunktet er at partene skal ha felles foreldreansvar også etter samlivsbrudd, og det skal foreligge særlige grunner for å fravike utgangspunktet. Vårt standpunkt ble i korte trekk begrunnet med at far gjennom sin handlemåte hadde vist at han verken var interessert i eller i stand til å utøve foreldreretten sammen med mor. Det ble videre argumentert for at far ikke egnet seg som omsorgsperson for fire mindreårige barn.
Det ble holdt hovedforhandling for Oslo tingrett. Far møtte ikke opp. På grunnlag av prosessen fra vår side mente retten at det forelå særlige grunner for at mor skulle få foreldreansvaret alene og at dette var til barnas beste. Videre bestemte retten at det også var til barnas beste at de fikk fast bosted hos mor.
Advokat.no ved advokatfullmektig Nafisa Ahmad representerte mor i en barnefordelingssak. Det ble fra vår side nedlagt påstand om at far skulle få redusert samværsomfanget etter rettens skjønn. Vårt standpunkt ble begrunnet med at det ikke var til barnets beste å ha overnattingssamvær med far. Mor mente at det ville være best for barnet å ha dagssamvær to ganger i måneden. Utgangspunktet i samværssaker er at barn har rett til samvær med begge sine foreldre, og at samværsomfanget skal fastsettes ut ifra det som er til beste for barnet. Videre skal det legges stor vekt på hva barn over 12 år mener.
Det ble holdt hovedforhandling for Oslo tingrett. Far møtte ikke opp. På grunnlag av prosessen fra vår side og med hovedvekt på uttalelser fra barnet på snart 13 år, bestemte retten at far skulle få redusert samværsomfanget. Det ble bestemt at far og datter kun skulle ha dagssamvær to ganger i måneden (annenhver lørdag).
I 1987 tok vår en mann og hans kompanjong opp et personlig lån i forbindelse med drift av et selskap. Kompanjongen stakk av og lot ham sitte igjen med hele gjeldsbyrden.
Etter flere år med press fra kreditoren og forsøk på å betale det han skyldte, oppsøkte han advokatfullmektig André Adolfsen hos Advokat.no i september 2009. Gjelden hadde da vokst til mer enn kr 4,5 millioner og han hadde ikke mulighet til å gjøre opp. Långiver presset imidlertid fortsatt på og namsmannen hadde lagt inn trekk i trygden hans.
Advokatfullmektig Adolfsen innledet forhandlinger med kreditor. Etter omlag en måned hadde advokat.no ved advokatfullmektig Adolfsen fremforhandlet en avtale som gikk ut på at klient skulle betale kr 480 000,- til kreditor som et fullt og helt oppgjør. Altså slettet kreditor mer enn kr 4 millioner av gjelden.
Det oppleves som regel svært tungt å bli sittende med så stor gjeld som klienten her gjorde. Imidlertid kan det vise seg å være en god investering å bruke noen penger på advokat for å bli kvitt stor gjeld.
Advokat.no ved advokatfullmektig Anders M. Funnemark bistod en mann som var beskyldt for voldsutøvelse i Oslo sentrum etter stengetid.
Mannen erkjente at han hadde forsøkt etter beste evne å stanse og dempe en pågående krangel, men erkjente ikke å ha gjort noe straffbart i den anledning.
Likevel ble det reist straffesak mot han for legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter, samt at det ble fremmet erstatningskrav mot ham.
Advokat.no ved advokatfullmektig Anders M. Funnemark bistod som forsvarer. Mannen ble frikjent både i straffespørsmålet samt i forbindelse med de sivile erstatningskravene som var fremmet.
Advokat.no ved advokatfullmektig Andreas Møller representerte en mann som hadde vært samboer i 20 år. Etter bruddet mellom partene beholdt eks-samboeren huset de hadde bodd i.
Seks år etter samlivsbruddet tok han kontakt med advokat.no for å få vurdert sin rettslige situasjon. Advokat.no ved advokatfullmektig Møller brakte saken inn for tingretten med krav om at klient skulle tilkjennes en eierandel i boligen.
Retten kom til at vår klient hadde krav på en eierandel i boligen. De la vekt på at vår klient hadde ytt betydelige bidrag til partenes felles økonomi gjennom samlivet. Det var ikke avgjørende at motparten hadde stått som eier av boligen gjennom hele samlivet.
Videre slo retten fast at krav om eierandel i fast eiendom ikke er gjenstand for foreldelse etter foreldelsesloven, og at det ikke var inngått avtale om fullt og endelig oppgjør i 2003. Motparten ble også dømt til å betale saksomkostningene til vår klient.
Advokat.no, ved advokatfullmektig André Adolfsen, bisto en far etter at barnevernet begjærte omsorgsovertakelse av hans 16 år gamle datter.
Dersom det foreligger alvorlige mangler ved den omsorgen et barn får, så kan det offentlige ta fra mor/far omsorgen for barnet og gi den til barnevernstjenesten. En slik omsorgsovertakelse vil ofte være et nødvendig og bra tiltak dersom barnet lider under de forhold det lever og bor. Men det offentlige skal ikke kunne ta fra noen omsorgen hvis det ikke er grunnlag for det. For de fleste foreldrene det gjelder, representerer en omsorgsovertakelse et svært belastende inngrep.
I vår sak mente barnevernet at de skulle overta omsorgen for barnet på bakgrunn av en del kritikkverdige forhold rundt barnets mor. Barnevernet sendte dermed inn en begjæring til fylkesnemnda som skulle avgjøre spørsmålet om omsorgsovertakelse.
Imidlertid var det nå slik at barnet også hadde en far. Og det var far barnet bodde hos; ikke mor. Advokatfullmektig Adolfsen anførte under den to dager lange saken i fylkesnemnda, at det måtte være feil å ta omsorgen fra en far som ikke hadde gjort noe galt. Det forelå ingenting som tydet på at far manglet evne til å dra omsorg for barnet.
Fylkesnemnda så seg enig i anførslene og avgjorde at barnevernet ikke kunne ta over omsorgen for barnet. Dermed fikk far beholde omsorgen og barnet bor fortsatt hos ham.
Advokat.no ved advokatfullmektig Anders Mandal Funnemark representerte en kvinne som ønsket å få foreldreansvaret alene for sin sønn, samt skilsmisse etter samlivsbrudd.
Etter loven er utgangspunktet at foreldreansvaret skal være delt mellom foreldrene, med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at en av foreldrene burde ha dette alene. I denne saken var mannen tidligere domfelt for grov mishandling av kvinnen og voldsutøvelse mot deres felles sønn. I tillegg var kvinnen blitt utsatt for press fra familie til å inngå avtale om felles foreldreansvar samt at mannen ikke lengre hadde lovlig opphold i Norge slik at vedkommende vanskelig kunne utføre forpliktelser som følger av et foreldreansvar. Samlet sett anså retten det slik at det da forelå særlige grunner til å gi kvinnen foreldreansvaret alene.
Videre ble kvinnen gitt skilsmisse ved dom da samlivet mellom partene har vært brutt i minst to år, og i alle tilfeller da partene har vært faktisk separert i mer enn ett år.
Advokat.no – avd. Stavanger ved advokat Ina Gundersen representerte en kvinne som ønsket
midlertidig rett til å bruke felles bolig etter ekteskapsbrudd. Det ble tatt ut sak med krav om bruksrett til boligen frem til endelig skifte var gjennomført.
Retten foretok en vurdering av hvorvidt kvinnen hadde et "særlig behov" for bruksrett og om bruksretten ville virke urimelig overfor den andre ektefellen. Retten kom til at kvinnen hadde et slikt særlig behov og at en midlertidig bruksrett ikke ville virke urimelig overfor motparten.
Partenes praktiske behov for boligen var det sentrale moment i helhetsvurderingen. Retten la ikke vekt på hvem av partene som måtte antas å sitte igjen med boligen etter endelig oppgjør. Retten la vekt på at kvinnen hadde omsorgs- og pleieansvar for sin 21 år gamle trafikkskadde sønn og at det medførte praktiske vansker for henne å skaffe en annen midlertidig bolig for dem begge.
Videre la retten vekt på at kvinnen har en svak somatisk helsesituasjon og at det av den grunn er koblet en trygghetsalarm til boligen. Videre at det medfører praktiske vansker å få flyttet alarmen over i annen bolig. Videre vurderte retten at ektemannen ikke har det samme praktiske behovet for boligen, samt at han hadde bedre økonomi og således enklere kunne leie en bolig. Videre kunne han flytte midlertidig inn hos sine foreldre uten at dette vil medføre vesentlig ulempe mht reiseavstand til og fra jobb. I sitt tilsvar ”glemte” ektemannen å fremme subsidiært krav om leie dersom kvinnen skulle bli tilkjent midlertidig bruksrett og retten tok derfor ikke stilling til dette spørsmålet.
Kvinnen ble tilkjent midlertidig bruksrett til boligen helt frem til endelig skifteoppgjør har funnet sted.
Samtidig ble ektemannen pålagt å fravike boligen innen 20 dager.
En ny generasjon flinke jurister med flerkulturell bakgrunn strømmer nå ut i arbeidsmarkedet. Det gir status i miljøet. Klikk her for å lese artikkel i Advokatbladet.
Advokat.no ved advokat Linn Marie Schilling representerte en tysk kvinne som ønsket å få foreldreansvaret alene for sin datter.
I 2006 flyttet hun til Norge med datteren. Flyttingen krevde samtykke fra barnefar, fordi han hadde del i foreldreansvaret. Barnefar samtykket imidlertid ikke til flyttingen - på tross av at han hadde lite med datteren å gjøre, og på tross av at datteren ga uttrykk for ønske om å flytte til Norge.
Mor og barn flyttet likevel. Etter flyttingen til Norge har fars manglende samtykke medført store praktiske problemer for mor og barn.
Regelverket er lagt opp slik for å unngå tilfeller av barnebortføring. Blant annet fikk ikke barnet formell oppholdstillatelse i Norge, og dermed heller ikke personnummer, noe som medførte at hun ikke fikk tilgang til pc-bruk på skolen. Etter flyttingen til Norge har ikke barnet sett sin far og ting tyder på at han har flyttet fra Tyskland til Portugal. Hans nærmere bestemte oppholdssted har imidlertid vært ukjent i lang tid.
Siden fars samtykke har vist seg umulig å få, har den eneste måten å skaffe barnet oppholdstillatelse i landet på vært å få overført foreldreansvaret til mor alene. I januar 2009 tok dermed advokat.no ved advokat Schilling ut stevning for Nedre Romerike tingrett med påstand om at mor måtte tilkjennes foreldreansvaret alene.
Under prosessen har ingen hørt fra far, på tross av behørige forsøk på å få tak i ham.
Hovedforhandlingen hadde to temaer. For det første om saken kunne fremmes i Norge når mor i sin tid hadde begått selvtekt ved å flytte barnet til Norge uten fars samtykke. Retten kom frem til at denne saken var et unntakstilfelle hvor norske domstoler var kompetente til å behandle saken.
Det andre temaet var om foreldreansvaret skulle overføres til mor alene. Selv om foreldreansvar alene er et unntak fra hovedregelen om felles foreldreansvar, kom retten til at foreldreansvar alene for mor klart var til barnets beste i denne saken. Barnet har nå fått formell oppholdstillatelse og personnummer. Hun kan dermed bruke pc i ungdomsskolen fremover, og andre praktiske problemer som tidligere fantes eksisterer ikke lenger.
Klient kjøpte i 2007 en bolig i Sandefjord. Da han var bosatt i Narvik kunne han ikke selv foreta en befaring av boligen og ba en kollega om å se på denne. Prisantydningen for huset var kr 2 350 000, men på grunn av synkende marked så ble huset solgt for kr 1 920 000.
Etter overtagelse ble det oppdaget alvorlige feil ved det elektriske anlegget og at det var sotskader i huset etter en brann. Dette var forsøkt utbedret og tildekket. I en slik situasjon mente retten at selger hadde en særlig oppfordring til å gi opplysninger og spesielt da kjøper selv ikke hadde sett boligen. Megler bekreftet at en opplysning om at huset hadde vært brannskadet ville medført en redusert pris.
Selger mente at man måtte se på hvor mye under ”takst” boligen ble solgt for, men fikk ikke medhold i dette da retten mente at det ikke var tilstrekkelig dokumentert hvilken verdi eiendommen hadde med og uten de påberopte manglene.
Prisavslaget ble derfor fastsatt til utbedringskostnadene som var på kr 150 000. Advokat Heidi Kristin Åsvang førte saken i Sandefjord tingrett.
En kvinne ble stukket gjentatte ganger med kniv i 1996. Advokat.no ved advokat Ida Valen Rukke reiste sak på vegne av kvinnen i 2009.
Retten konkluderte med at det ikke forelå foreldelse hva gjelder menerstatning, fremtidig tap, samt økte utgifter. Lidt tap foreldes suksessivt, og det var fra vår side ikke krevet lidt tap for mer enn tre år tilbake i tid. Klient fikk medhold fullt ut, men kravet ble lempet noe etter skl § 5-2 på bakgrunn av at erstatningsansvaret vil ramme ham ekstra hardt fordi han nå er i en etablert situasjon med to barn.
Motparten ble dømt til å betale erstatning på kr 1 100 000,-, og måtte i tillegg dekke klients saksomkostninger på kr 190 747,-.
En mormor ønsket samvær med sitt 14 år gamle barnebarn, som bodde i fosterhjem. Mormor og barnebarn hadde ikke sett hverandre siden april 2008, men holdt jevnlig kontakt på mail og mobil. Barneverntjenesten nektet å innvilge samvær med den begrunnelse at mormor var i konflikt med barneverntjenesten og fosterhjemmet – og at hun trakk barnebarnet inn i denne konflikten.
Advokat.no ved advokat Regina Syse Vandraas representerte mormor. Advokat Stine Amundsen Østbye representerte mor, som støttet mormors krav om samvær. Sak om samvær ble reist.
Det ble fra mormors side anført at konflikten oppstod i kjølevannet av at mor/mormor videreformidlet at barnet opplyste om mistrivsel i fosterhjemmet og ba om at tiltak ble satt i verk. Det ble videre understreket at kontakten mellom mormor og barnebarnet uansett ville opprettholdes selv om samvær ikke ble fastsatt, men da fortsatt skje ”i skjul” og at dette var en belastning for barnet. Det ble også fremholdt at det kun var 4 år til barnet var myndig og at han antatt da ville vende seg mot sin biologiske familie. Det ville derfor være uheldig å forvanske/søke å avskjære kontakten i de resterende fire år. Det ble videre understreket at barnet selv ønsket slikt samvær og at han måtte høres!
Fylkesnemnda var enig i at det var barnets beste å tilkjennes samvær. Mormor og barnebarnet ble innvilget samvær en helg hver sjette uke!
En mann ble siktet for familievold og -trusler, etter at hans tidligere ektefelle politianmeldte ham. Videre ble det i forbindelse med straffesaken fremmet sivile krav mot ham fra den tidligere ektefellen.
Advokat.no ved advokat Schilling bistod som forsvarer. Oslo tingrett frifant mannen både i straffespørsmålet, og i forbindelse med de sivile kravene som var fremmet.
Saken er et godt eksempel på at det ikke er gitt at politiets beslutning om å ta ut påtale i familievoldsaker ender i domfellelse.
En drosjesjåfør fikk forelegg av politiet for en trafikkforseelse. Politiet mente at sjåføren hadde begått et så stort lovbrudd at han skulle betale en bot på kr 12 000,-. I tillegg beslagla politiet mannens førerkort og kjøreseddel. For å kunne jobbe som drosjesjåfør må man ha en slik kjøreseddel. Politiet mente at de kunne beslaglegge førerkoret og kjøreseddelen i henholdsvis 9 og 12 måneder, slik at sjåføren ikke kunne utøve sitt yrke i et helt år. Sjåføren mistet dermed jobben og ble henvist til å søke sosialstønad for å livnære seg, sin arbeidsløse kone og fire barn.
Mannen nektet imidlertid å godta politiets forelegg og politiet oversendte dermed saken til domstolen hvor drosjesjåføren nå sto som tiltalt for trafikkforseelsen. Som følge av at sjåføren nektet å vedta forelegget, påsto politiet nå at han skulle dømmes til å betale kr 14 400,- i bot og at førerkortet og kjøreseddelen hans skulle inndras i henhold til forelegget. Videre påsto politiet at den tiltalte skulle betale saksomkostninger til Staten for rettssaken.
Drosjesjåføren oppsøkte Advokat.no ved advokatfullmektig André Adolfsen. Advokatfullmektigen møtte så sammen med den tiltalte drosjesjåføren i retten og anførte at det ikke var grunnlag for å dømme sjåføren så hardt som politiet påsto. Etter én dag i retten sa dommerne seg enig med advokatfullmektigen og frikjente sjåføren helt for ett av politiets tiltalepunkter. Videre nedsatte retten boten til kr 6 000,- og bestemte at det ikke hadde vært grunnlag for å beslaglegge sjåførens førerkort og kjøreseddel. Retten mente videre at Staten måtte betale omkostningene ved rettssaken selv. Etter at dommen var avsagt kunne sjåføren dermed, med dommen i hånden, gå til politistasjonen og få utlevert førerkortet og kjøreseddelen. Han er nå tilbake i jobb.
Leietaker kontaktet Advokat.no da han i sommer mottok oppsigelse på leieforholdet av leiligheten han bor i. Oppsigelsen var begrunnet i planer om restaurering/riving av leiligheten. På oppsigelsestidspunktet hadde utleier søkt til kommunen om å få rive/bygge i leiligheten, men rammetillatelse var på oppsigelsestidspunktet ikke gitt. Leietaker har bodd i leiligheten i mange år og det var svært viktig for han å fortsette å bo i leiligheten.
Advokat.no ved advokatfullmektig Kristin Kristoffersen ble i retten hørt med at oppsigelser begrunnet i en hypotese om riving/bygging i fremtiden ikke er gyldige, da man på oppsigelsestidspunktet ikke hadde de nødvendige tillatelser for å starte arbeidet oppsigelsen var begrunnet med. Slik advokat.no anførte står leietakerernes rettsvern i Norge meget sterkt. Om rettsvesenet hadde kjent denne type oppsigelser gyldige ville det ha medført en betydelig uthuling av dette rettsvern.
Advokat.no vant saken på alle punkter, og leietaker bor fremdeles i leiligheten - nå snart ett år etter at han mottok oppsigelsen. Denne saken viser hvor viktig profesjonell bistand i slike saker er, både for utleiere og leietakere. Ved oppsigelser i leieforhold er det mange regler å forholde seg til, og om du er i tvil om oppsigelsen av et leieforhold er gyldig, enten som utleier eller leietaker, ta kontakt med advokat.no for profesjonell bistand på dette området.
Klient kjøpte hund av en hundeoppdretter i januar 2008. Det ble skrevet kjøpekontrakt hvor det ble avtalt at hunden skulle betales av kjøper innen februar 2009. I januar 2009 leverte vår klient hunden til oppdretteren for at oppdretteren skulle stelle med og ta vare på hunden i forbindelse med at klienten var midt oppi et samlivsbrudd og skulle flytte inn i ny bolig.
Da klienten hadde flyttet og ville ha hunden tilbake, nektet oppdretteren å gi fra seg hunden. Oppdretteren henviste bl.a. til at hunden ikke var betalt for.
Advokat.no ved advokatfullmektig André Adolfsen mente at oppdretterens synspunkt var i strid med kjøpsavtalen. For å løse problemet for klienten var det nødvendig å gå til rettslige skritt. Problemet var imidlertid at et vanlig saksanlegg kan ta svært lang tid. Dersom partene skulle benytte seg av ankemulighetene etter førsteinstansbehandling, kunne saken fort tatt ett til ett og et halvt år. Dette ville være svært trist for klienten, da hunden kunne være voksen på det tidspunkt hun endelig kunne få den tilbake. Advokatfullmektig Adolfsen begjærte derfor i stedet en såkalt midlertidig forføyning for klienten. Dette er en prosess som går mye raskere enn å ta ut søksmål. Det skal imidlertid foreligge spesielle omstendigheter for å kunne få medhold i en midlertidig forføyning.
Etter muntlige forhandlinger med hundeoppdretteren, sa imidlertid Nedre Telemark tingrett seg enig i advokatfullmektig Adolfsens anførsler. Den 10. mars 2009, bare to uker etter at advokatfullmektig Adolfsen begjærte den midlertidige forføyningen, ga således tingretten påbud om at hundeoppdretteren pliktet å utlevere hunden til vår klient. I tillegg ble hundeoppdretteren dømt til å betale vår klient over kr 25 000,- i saksomkostninger.
Advokat.no ved advokatfullmektig Thor Gunnar Austin representerte en klient som driver et ridesenter (Fester).
Eier av tomten (Grunneier) ridesenteret lå på gikk til søksmål med krav om fravikelse av festetomten på grunn av vesentlig mislighold. Videre krevde grunneier kr 250 000 i erstatning for ulovlig bruk av beiteområde. Beiteområde var ett tilgrenset område som var i tillegg til selve festetomten.
Klient vant saken og fikk medhold i at festekontrakten ikke var misligholdt, slik at festeavtalen fremdeles gjelder. Videre fikk man medhold i at det at det var inngått muntlig avtale om bruk av beiteområde, slik at det ikke var ulovlig bruk. Grunneier fikk medhold i at den muntlige avtale om beite kunne sies opp. Ved tap hadde fester mistet verdier for flere millioner, teknisk verdi på bygningene var i 1995 7,5 mill.
To av våre klienter ble pågrepet av politiet mistenkt for grovt bedrageri. Etter å ha sittet på glattcelle i to døgn begjærte politiet dem varetektsfengslet i tre uker med brev- og besøksforbud, samt fullstendig isolasjon den første uken. Politiet mente altså at vilkårene for å varetektsfengsle de to var til stede.
Det er et grunnleggende prinsipp i alle siviliserte samfunn at ingen kan fengsles uten at de har begått en straffbar handling. For å kunne fengsles må det bevises utover enhver rimelig tvil at den politiet mistenker faktisk har begått en straffbar handling. Det er altså ikke tilstrekkelig med mistanke alene.
Imidlertid kan en som bare mistenkes for en straffbar handling varetektsfengsles dersom visse omstendigheter foreligger. Spørsmålet avgjøres av tingretten etter begjæring fra politiet. Politiet vil ofte påstå at slike omstendigheter foreligger og dermed fremsette en begjæring om at mistenkte skal varetekstfengsles for et visst tidsrom. På dette stadiet av saken behøver ikke politiet å bevise utover enhver rimelig tvil at den mistenkte faktisk har begått den straffbare handlingen. Det er nok at vedkommende kan mistenkes med såkalt skjellig grunn. Om mistenkte faktisk har begått den straffbare handlingen skal først avgjøres på et senere tidspunkt.
Poenget med varetektsfengsling er å kunne ha kontroll på den mistenkte mens politiet etterforsker saken. Eksempler på grunner som gir rett til varetektsfengsling foreligger dersom det er grunn til å frykte at mistenkte stikker av før skyldspørsmålet er avgjort eller at mistenkte kommer til å forspille bevis dersom han er på frifot.
Utgangpunktet om at ingen kan fengsles uten at det er bevist at de har begått en straffbar handling, er imidlertid den klare hovedregel. Det skal derfor ikke være kurant å fengsle noen før skyld er bevist. Norge har flere ganger blitt kritisert av Amnesty International for å anvende varetektsfengsling i for stor grad. Når politiet ber om varetektsfengsling ser vi ofte at domstolene gjerne tar begjæringen til følge.
Advokat.no ved advokatfullmektig André Adolfsen, hevdet på vegne av sine klienter at vilkårene ikke forelå. Tingretten var enig med advokat.no og mente dermed at de to mistenkte skulle løslates.
I juni 2008 gikk politiet til storaksjon med rundt hundre politifolk i den såkalte Operasjon Benin mot det nigerianske prostitusjonsmiljøet i Oslo. Razziaen mot et tjuetalls adresser i Oslo førte til at 66 personer, deriblant flest kvinner, ble innbrakt. Syv ble siktet for heleri, mens ti personer ble siktet for menneskehandel, tre av dem for grov menneskehandel. Én ble siktet for hallikvirksomhet.
Advokat.no ved advokat Schilling har siden pågripelsen bistått en av de tre som var siktet for grov menneskehandel. Kvinnen satt varetektsfengslet i nesten åtte måneder, før Statsadvokaten besluttet å henlegge saken. Statsadvokaten fant ikke grunnlag for å reise tiltale, fordi man etter en totalvurdering ikke var overbevist om at de tiltalte var skyldige og at det var ført tilstrekkelig bevis for skyld i menneskehandel eller hallikvirksomhet.
Klient var 50 år gammel, enslig kvinne fra Irak, med fire barn. Hun ble utsatt for en trafikkulykke i 2002.
Gjensidige mente at hun ikke hadde noe tap fordi hun ikke ville ha kommet seg i jobb uansett. De viste til at hun var innvandrer og ikke hadde jobbet i Norge tidligere. Advokat.no mente at det var nettopp dette som gjorde tapet hennes så stort, fordi hun da ikke ville få uførestønad, samt at det var sannsynlig at hun ville ha kommet i jobb uten skaden etter at hun hadde lært seg norsk.
Med hjelp fra Advokat.no ved advokat Randi Munkeby og advokatfullmektig Morten Bryn ble kvinnen likevel tilkjent erstatning. Erstatningen var betydelig større enn det Gjensidige opprinnelig tilbød i forkant og under rettsmeklingen. Klient vant i tillegg med saksomkostninger.
En pensjonist ble av et forvaltningsselskap anbefalt å ta opp 1 million kroner i lån for å investere i et globalt eiendomsfond med meget høy risikoprofil. I løpet av et år forelå et tap på nesten 100 %.
Advokat.no ved advokatfullmektig Klaus Arne Munkeby fremmet erstatningskrav mot selskapet på grunn av manglende rådgivning, herunder brudd på informasjons- og oppfølgingsplikten. Forvaltningsselskapet har holdt tilbake vesentlig informasjon om bla. risiko, konsekvenser og fondets utvikling.
Samtidig med erstatningskravet ble det begjært arrest med det formål å sikre pensjonistens krav mot forvaltningsselskapet. Oslo byfogdembete var enige i advokatfullmektig Munkebys anførsler, og besluttet sikring i selskapets verdier for over 1 million kroner.
Nå 21 år gammel mann fra Pakistan har endelig fått innvilget tillatelse til å bo i Norge etter 6 års kamp mot utlendingsbyråkratiet.
Da gutten i 2002 var 14 år søkte han familiegjenforening med hans far i Norge. Foreldrene var skilt og moren bodde i Pakistan. For å få opphold er det et krav om at moren samtykker til dette. Dette gjorde hun, men Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) mente likevel at det heftet så stor usikkerhet med samtykket at dette ikke ble godtatt. Faren gikk deretter til sak ved en pakistansk domstol og han fikk tilkjent foreldreretten alene. Det var da ikke lenger et vilkår at moren måtte samtykke. Daværende advokat fremmet på den bakgrunn omgjæringsanmodning til UNE. Gutten var da nylig fylt 17 år. UNE behandlet imidlertid ikke anmodningen før et par uker før gutten fylte 18 år. Anmodningen ble avslått men saken ble sendt tilbake til UDI til ny førsteinstansbehandling. Siden Utlendingsloven har en regel om at det er svært mye vanskeligere for barn over 18 år å få familiegjenforening med sine foreldre i Norge, var det viktig at søknaden med all relevant informasjon var kommet til UDI før 18 års dagen. For å være helt på den sikre siden dro moren til den norske ambassaden i Islamabad og ga sitt uforbeholdne samtykke til at gutten kunne bo hos faren i Norge. På tross av alt dette avslo UDI søknaden 5 dager etter at han fylte 18 år, under henvisning til at det ikke var fremsatt søknad på riktig skjema påført bilde. Dette vedtaket ble også påklaget og samtidig ble det sendt inn nytt søknadsskjema som tilfredstilte alle vilkår etter utlendingsforskriften. Denne søknaden ble imidlertid avslått da den var fremsatt etter 18 års dagen. UNE opprettholdt avslaget i juni 08.
Advokat.no ved advokat Schilling ble deretter kontaktet. Hun vurderte at saksbehandlingen i forbindelse med at gutten fylte 18 år bar preg av manglende veiledning, muligens villedning, og trolig også feil lovtolkning. Det følger nemlig av utlendingsforskriften § 11 syvende ledd at det ikke er en avslagsgrunn at man har fremmet søknad på feil skjema eller liknende. Søksmål ble tatt ut mot UNE, og det ble berammet 2 dagers hovedforhandling november 2008. Kun en uke før tok imidlertid UNE initiativ til forlik mellom partene. Dette forliket innebar at UNE til slutt snudde helt om og gutten fikk endelig familiegjenforening med sin far.
Ovennevnte historikk viser at det kan lønne seg å gå til søksmål mot utlendingsmyndighetene, dersom man ser at forvaltningen ikke har gjort jobben sin skikkelig. I guttens tilfelle har forsikringsselskapet dekket det meste av advokatregningen, da gutten har bodd på en adresse med innboforsikring siden han ankom landet i 2002. Det er nemlig slik at dersom man har innboforsikring, kan man få dekket det meste av saksomkostningene sine dersom man tar ut søksmål etter endelig avslag fra UNE. Dermed ble guttens/familiens reelle utgift til advokatbistand ikke stor. Samtidig ble gutten sikret opphold i Norge, uten å gå til hovedforhandling med den lille usikkerhetsmargin som alltid hefter ved en slik sak, samme hvor god saken er.
Oslo tingrett kom til at BN megleren må betale erstatning ca med ca kr. 1,2 millioner til boligkjøper. Det er første gang en eiendomsmekler blir dømt så hardt for ikke å ha gjort jobben sin ordentlig.
Tingretten mener at BN mekleren har en omsorgsplikt for kjøperen og at den plikten ikke var overholdt. Det var snakk om å kjøpe en borettslagsleilighet til kr. 1.185.000,- (og med fellesgjeld på kr. 2.765.000,-) Fellesgjelden var avdragsfri i 5 år og skulle deretter nedbetales over 35 år. Kjøperen fikk en månedlig utgift på kr. 17.000,- pr mnd for en leilighet på 43 kvm BOA (73 kvm BTA). Retten kom til at innskuddet på kr. 1.185.000,- neppe var verdt mer enn kr. 100.000,- med den høye fellesgjelden. Har du en liknende sak vil vi gjerne høre om den. Ta kontakt med austin@advokat.no, helt uforpliktende. (Utgiftene til advokat bistand dekkes normalt over forsikringen.)
Advokatfullmektig Morten Bryn vant i Oslo Tingrett. Klient hadde blitt påkjørt i et fotgjengerfelt og bilens forsikringsselskap - Gjensidige - var ansvarlig. Klient lå to uker på sykehus og fikk et brudd.
Gjensidige nektet å betale til tross for at det forelå en spesialisterklæring fra en anerkjent lege. Gjensidige har visstnok en egen rådgivende lege som mener at skaden er mindre eller må skyldes forhold før bilskaden, men legen ble ikke hørt av Oslo tingrett. Gjensidige tapte fullstendig og må også dekke alle sakens omkostninger.
Har du en liknende sak ta gjerne kontakt med bryn@advokat.no, helt uforpliktende. (Utgiftene til advokat bistand dekkes normalt over forsikringen.)
16 år etter at jentas onkel forgrep seg seksuelt på henne, ble en 23 år gammel kvinne tilkjent nær 2,2 millioner kroner i erstatning og oppreisning i et sivilt søksmål.
Advokatfullmektig Ståle Lund Johansen gjorde i retten gjeldende at det var en klar sannsynlighetsovervekt for at hans klient hadde vært utsatt for overgrep. Tingretten mente at 23-åringen hadde gitt en troverdig forklaring omkring overgrepssituasjonene og at det ikke er uvanlig at konsekvensene først kan melde seg etter flere år.
Retten la til grunn en medisinsk invaliditet på 50 prosent og tilkjente fornærmede en menerstatning på 300.00 kroner, 120.000 kroner i oppreisning, 243.000 i lidt inntektstap og 1,5 millioner i framtidig inntektstap. Onkelen må i tillegg betale 106.250 kroner i saksomkostninger.
Advokatfullmektig Ståle Lund Johansen førte saken for kvinnen i Oslo Tingrett og er glad for at retten konkluderte med at Posten hadde foretatt en urettmessig avskjed.
Retten begrunnet avgjørelsen med at kvinnen hadde jobbet i posten i 29 år uten at det var noe å innvende på hennes arbeid, utover den ene situasjonen som Posten begrunnet avskjeden med. Oslo Tingrett var videre sterkt kritisk til Postens saksbehandling. Posten måtte også dekke kvinnens omkostninger med kr 96.000.
Likestillings- og diskrimineringsnemnda mente Norges Fotballforbund brøt likestillingsloven §3 da de foretok innstilling av internasjonale dommere for sesongen 2007. En tidligere internasjonal dommer ble ikke innstilt etter at hun hadde vært gravid og fødte et barn i 2006.
Advokat Nordby som bisto i saken mener at saken er prinsipielt viktig idet den viser at et særforbund ikke kan hevde at de har en egen selvråderett og kun skal forholde seg til idrettens regelverk, men også at beslutninger må være i samsvar med norsk lov og internasjonale konvensjoner. Organisasjonen plikter også å tilrettelegge for at gravide kan fortsette sin karriere på internasjonalt nivå.
Universitetet i Oslo mente at en rekke norske og utenlandske doktorgradsstipendiatene hadde jukset på eksamen, og ville utestenge disse fra universitetet i et år.
Under rettingen av hjemmeeksamen fikk sensor mistanke om juks, og saken ble dermed oversendt til universitetets klagenemnd.
Advokatene Heiestad, Hillestad og Lund Johansen bistod flere av doktorgradsstipendiatene i den klagenemnda. Klagenemnda tok ikke universitetets påstand om juks til følge. Klagenemnda mener det er grunn til å stille spørsmål ved om reglene for hjemmeeksamen er gjort godt nok kjent for studenter.